Slutt på sluseeventyr

De fleste rundt oss har kanskje hørt det, men jeg må jo skrive det her også. Carmen kom seg litt oppover elven. Helt til Valence, men ikke lenger, på vannet i hvert fall. Nå er hun blitt transportert med lastebil til Nederland og står på land, klar for vinterlagring. Stian har kommet seg hjem og hentet verdens beste hund. Mens jeg har spist på meg noen ekstra kilo og grilla meg på Mallorca med familien.

Nå begynner vi å bli klare for hverdagen igjen, og har varmet oss nok til å kanskje ikke fryse så mye i vinter? Carmen skal hentes og seiles hjem til våren igjen tenker vi. Kanskje det til og med kommer et eller flere innlegg på bloggen:)

Kanaler og sluser:)

Ja da putrer vi nedover kanalene, og da blir dagene ganske like egentlig. Lite dramatisk egentlig, bortsett fra litt overhetet båt og en impeller som måtte byttes, en rein som måtte strammes, men dette fikser jo Stian lett:) 

Første dagen i kanalene gjorde vi unna et godt stykke og endte opp i en by som heter Avignon. Der ble vi en ekstra dag for å kikke litt rundt og kanskje få tak i en ny impeller, siden den som ble byttet ikke var helt ny. Det fant vi ikke, men vi fikk møte noen skikkelig trivelige folk:) det var nemlig ikke plass på kaia til oss, så vi fikk tilbudet om å ligge på utsiden av en motorbåt som var litt større enn våres. Dette var båten Billow til Robert og Judit fra England, som vi etterpå inviterte på et glass vin. De kjører rundt i kanalene tredje året nå, så de kunne dele mye informasjon:) inne i byen var det også teater festival eller noe, så det sto jo noen på hvert gatehjørne med kostymer og musikk og fremførte ett eller annet. Så det var sikkerlig røre inne i byen der. Mye å se på:)

Dagen etter kom vi litt sent avgårde og endte opp inn en "avstikker-elv" hvor det lå noen små brygger og en liten bar. Dette stedet var og ganske spesielt. Vi var ikke rundt å så på byen, men holdt oss nede i"havna". Den lå nemlig litt for seg selv, fult av trær rundt og ikke mange båtene eller gjestene. Baren hadde visstnok veldig god mat også sa noen andre gjester, som ble laget av hun som Eide stedet. Hun bodde i en campingvogn på en egen flytebrygge, var kontorsjef, bartender, kokk og oppvaskhjelp. Når det ble mørkt tente hun opp lys som hang i taket som lyste i alle farger, og rundt flytebrygga bordene sto på hang flagg fra de fleste som hadde vært innom. Ja litt vanskelig å beskrive men dette var et skikkelig spesielt, men koselig sted. Verdt et besøk for de som skal oppover kanalene. 

I kveld har vi lagt oss på en Kai i Le Pouzin, et lite stykke før vi kommer til Valence. Senere kom også en belgisk familie i to små seilbåter, mor og far i en og to tenåringsbrødre i en annen, som nå ligger fortøyd på utsiden av oss igjen. Så jeg tipper vi får litt selskap i kveld også:) 

Carmen skal til Norge!

Okei, her er greia. Vi seiler ikke over noen store hav i denne omgang. Vi har nå bestemt oss for å seile båten hjem til Norge. Og det er det mange grunner til og nå gleder vi oss nå til å ta med Carmen hjem og er fornøyde allikevel. Eventyret er fortsatt ikke slutt, bare litt annerledes:) 

Etter noen dager på Mallorca, og store avgjørelser ble tatt, seilte vi tvers over og inn i bukta vi suste forbi en uke før i Frankrike og havnet i Sant louis hvor vi er nå. Herfra går vi videre inn i kanaler og krysser Frankrike, før vi blir spyttet ut igjen nesten midt i den Engelske kanal. Derfra seiler vi opp til Norge. Så om en to mnd, eller noe, kan jo den som vil komme å ta oss i mot på norsk jord:) 

Gjennom kanalen er det ufattelig mange sluser. Den første vi skal igjennom heiser oss 20cm, men videre oppover har vi lest om sluser som heiser vannet med 23 meter(!). Dette blir veldig spennende. På turen vil vi og gå under diverse bruer. Derfor har vi tatt av masta og Lagt den ned på båten. Dette var et lite mareritt. Vi spurte litt rundt i havna her om det er noe. I området som tar ned master. Jada, det gjorde de, litt utenfor havnen hadde de en plass som het Navy Service, med kran og folk som gjorde dette til 100 euro. Litt dyrt, men ok. Vi kom jo hit på lørdag, så de hadde ikke tid før til mandagen, men vi måtte jo uansett bygge et "stativ" å legge den på, så det passet bra. Siden det er lørdag, stenger den ene plassen de selger treverk på om en time. Stress. Vi durte bort til service stedet, og for å forhøre oss litt om hvordan dette skulle foregå, så løper Stian til byggevareforhandler for å kjøpe treverk. Der fantes det faktisk en trivelig Franskmann som lånte Stian den lille lastebilen sin for å kjøre plankene tilbake til båten. Så vi rakk det akkurat:) 

Søndagen gikk med på å koble av kabler som går i masta, bygge stativ, ta ned vindgenerator og pakke vekk seilene. Det er varmt og vi har glemt å kjøpe vann. Stress. Men men. Vi har ikke blitt syke av å drikke vannet i springen her... (Enda?) i dag klokken ni hadde vi avtale på Navy Service, og når vi kom frem lå tre andre båter og sirklet rundt denne ene plassen hvor du kunne legge til. Så det ble litt venting. Og når det endelig er vår tur, og vi får lagt til, er det ikke en kjeft der plutselig. Mer venting. Stian går for å finne kontoret og betale, og selvfølgelig når jeg er alene i båten, da kommer alle tilbake og starter opp krana. Ringer Stian og han kommer løpende. 

Folkene er drit stresset, løper rundt, har ikke verktøy. Stian gjør mesteparten av jobben med å fjerne alle kabelting og stag, rigg eller kall-det-hva-du-vil. Masta ender opp skjevt inn i stativet, forstaget henger å dingler litt over vannlinjen utenfor bauen, og ingenting er sikret spesielt godt fast. Salingsghorn (dingser som stikker ut av masta) og wiere (aner ikke hvordan det skrives) stikker ut overalt og det er totalt kaos. Forresten, det kommer en ny båt så dere må reise herfra. Jo takk for det. 

Etter litt knot, kanskje en ødelagt rygg og mye styr er nå masta sikkert festet og surret inn på dekk og alt er klart. Bare litt rydding igjen. Så venter vi og et ekstra sett med hender og litt muskler til å hjelpe oss gjennom de mange slusene: tildligere omtalt som BERGENSEREN, litt rappkjeftet kar, oprinnelig fra Stryn eller hva det nå var. Får sikkert kjeft for detta...hehe 

Ellers gleder vi oss nå mye til å oppleve Frankrike gjennom kanaler. Har hørt mye fint om dem. Også gleder vi oss til å komme hjem til venner og familie, og ikke minst: hente bikkja:) 

Spania

Buenos dias, vi cruiser nå langs kysten av Spania, på vei mot Barcelona. Der har jeg søkt om å få være en dag for å kikke litt før vi krysser over til Mallorca. Stian begynner å bli litt rastløs, og håndverkerfingrene klør og stikker etter å få jobbet opp igjen trælene og møkkete negler. Jeg kan ikke skjegg har det samme problemet... Han har i dag på dagens vindløse mototetappe begynt å pirke ut den gamle fugemassen i teakdekket for å legge ny etterhvert. 

Turen over til Spania ble temmelig spontan. Vi bråbestemte oss rundt halv ni på tirsdags morgen å krysse tvers over den siste bukten av Frankrike, i steden for å gå langs med kysten. Det ble rundt 120 nautiske mil, med skiftende vind og mye motor bruk, men på turen fikk vi og se hval igjen. Heldigvis et stykke unna:) og ved solnedgang kom igjen hoppende delfinen og svømte rundt båten. Klokken tre ankret vi opp i mørket uten å se en ting utenom det bildet kartet på plotteren gav oss, og dette var det vi våknet til neste morgen: 

En helt hvit by. Ganske så koselig. Her fikk vi og prøvekjørt Tanja tender. For vi har nemlig kjøpt en ny jolle (som heter Tanja). Etter uendelig antall dritt turer med den før så pålitelige Malta motoren, var det nære unna at maltaen ble sunket. Enten ville den ikke starte, ellers så startet den rett i gir, slukte bensin, men mest av alt: ville sjelden starte. Så nå er det Tanja tender som skal bringe oss til land mens Carmen ligger for anker.  Under ser du utsikten jeg har for øyeblikket... 

Martin og Anette

Det begynner å bli en stund siden sist innlegg her nå, men siden vi reiste fra Italia har vi ikke hatt noe Internett i båten, og mens Martin og Anette har vært her, har det ikke blitt så mye leting etter Internett hver dag. Men nå er vi altså alene igjen. Vi har hatt det så gøy med besøk, og når jeg nå sitter å skal velge ut litt bilder til bloggen, må jeg fnise litt av alle bildene vi har tatt. Og det er maaange så må nok bare velge noen. Og det er jo så mye å skrive også, så tror jeg får ta noen høydepunkter i første omgang, bildene sier jo mye:)


Turen til Martin og Anette startet jo i Roma med litt sigthseeing, før de joinet oss på båten:

Turister?

Så ble det jo litt seiling langs kysten av Italia før vi hoppet til øya Giglio, Elba så Korsika, hvor vi for det meste oppholdt oss i en by som heter Bastia, hvor vi snublet over første etappe av Tour de France. 

Costa Concordia på øya Giglio

Byen Bastia på Korsika

Også Bastia, utsikten fra båten

Er det feil å si at show'et først var mest underholdenede enn syklene?

Svisj!

Etter Korsika la vi kursen mot Monaco, hvor vi hadde en temmelig innholdsrik dag, med gnagsår og en ommøblert huskestue av en båt. På veien over mellom Korsika og inn til fastlandet fikk vi og følge av delfiner opp til flere ganger som lekte med strømninger rundt båten og koste litt med Carmen:)

Monaco

Den siste tiden gikk da altså på cruising av den franske rivieraen, som jeg og Stian fortsetter med nå alene. Vi har og feiret bursdagen til Stian, som egentlig var i går. 

Og gjett hvem som kom gående på brygga i Saint Maxime... Svenske kongen og Dronninga. Her smugfotografert... 

Hoppebilde ikke velluykket

Puh! Nå får jeg stygge blikk og kommentarer av de som jobber her. De mener jeg bruker opp all kapasiteten på å laste opp bilder så de får ikke spilt spillene sine... Skal prøve å ikke la det gå så lenge til neste oppdatering:) 

- Christine 

Øyhopping?

Etter litt sightseeing, og Martin og Anettes første natt i båt, tok vi dem med ut på vannet. Vi har et mål om å komme oss ut til Korsika helt uten stress, men vi skal dit. Så vi begynte pent med en liten tur langs kysten og ankret opp ved Sant Marinella, badet litt, spiste litt og spillt kort. 

I dag flytter vi oss videre i retning nord av Korsika, men holder oss litt langs kysten av fastlandet. Der finner vi nemlig den korteste veien over, og samtidig ser det ut som om vi kommer til å få med oss noen fine øyer på veien. Vi tror vi kommer til å reise enten til en øy som heter Giannutri eller Giglio i dag. Giannutri er den nærmeste øya, men full av naturreservat og internettet forteller oss at det er veldig fint der. Det samme med Giglio, men den er litt lenger unna. Der ligger og et cruiseskip, Costa Concordia, på "skeiva", etter at kapteinen styrte for nærme land i januar i fjor, gikk på grunn og ble liggende. 

Akkurat nå, ligger våre gjester å sover, småsløve på reisesyketabletter kanskje, Stian har en treningsøkt på dekk, og jeg sitter å syr myggnetting:) ingen seil foreløpig i dag, det er lite vind og den kommer rett mot oss, så vi håper den snur litt etterhvert slik som værmeldingen lover

- Christine 

Roma

Da var vi plutselig i Roma:) Etter flere fine ankringsplasser og mye fin seiling, skal det bli bra med en skikkelig båtvask og litt besøk. Martin og Anette kommer for å bo i båten fra torsdag, og kanskje vi joiner dem i litt sightseeing på onsdag. 

Her lå vi i natt, litt vanskelig å se på iPad bilder, men det var en fin Strand med noen rare trær og en borg ute på en Odde. Veldig fint og rolig. På ettermiddagen fikk vi og besøk av et småfly som tok en veldig lav og skremmende nær sirkel rundt båten, så vi kunne sitte å vinke til piloten og se han vinke tilbake. Men det morsomste vi så i går, var en flyvende jolle: 

I natt prøvde vi og å bruke to ankre for å holde båten med nesa i bølgene og ungå litt vugging. Men ankret bak ble sluppet litt for sent, så noe vugging ble det allikevel. Da var det delig å ikke stresse og sove lenge. Men med litt trening, blir vi nok mestere, akkurat som med alt annet:) 

Når vi tilslutt startet motoren for å komme oss videre, og også skrudde på alle instrumenter, inkludert AIS som forteller andre båter at her er vi, dukket kystvaken opp. Vi tenkte ikke mer over det og kjørte videre. Men et lite stykke unna ankringsplassen, syntes vi da dem kom veldig nærme, og med stor fart. Nok en Italiener som ikke kan vike? Nei da de skulle ha kontakt med oss. Vi måtte legge oss 5 mil unna kysten sa de. Ikke helt sikker på hvorfor, men det at det hørtes ut som om det var krig på land kan jo være noe? 

Det blir bra med litt besøk nå, så kan jeg ta bilder av litt annet enn himmel og hav og oss:

Nærmer oss Napoli

Vi har nå kjøpt et simkortet til PAD'en, med massevis av datatrafikk, så akkurat nå mens jeg skriver, motorseiler vi mot øya Capri. Den ligger rett utenfor bukta på fastlandet med Napoli og Pompeii. Vet ikke helt hvor vi ender opp enda, men har lyst å finne en ankerplass et sted på Capri, og dure inn mot Pompeii i morgen tidlig, og ta ettermiddagen til rusling rundt i ruinene. 

Ellers har vi reist i fra to helt fantastiske plasser, og et drittsted. Den første er byen jeg skrev forrige innlegg i, Camerota. Der var det en liten koselig havn, omringet av middelhavshus i pastellfarger, restauranter og små trange gater mellom steinbygniner, kirker og små butikker. Her måtte vi og en skravlesyk Australier som lurte på om vi skulle bytte litt informasjon om havner og ankerplasser, siden han skulle den veien vi kom fra og motsatt. Det ente med at han pratet på både inn- og utpust, helt til han takket for seg og gikk. Trivelig kar da:) 

Neste havn og by vi reiste til var ikke så langt unna, når vi kom oss ut på vannet blåste det veldig mye mer enn værmeldingen mente, og litt for mye for oss. Marinaen het Casalvelino, og var ganske så grunn, så vi lot være å gå helt inn mens det blåste altfor mye, men lå heller på en Kai rett ved utsiden. Her var det ikke spesielt fint, og det fortsatte å blåse. Men utover kvelden døde vinden ut, men bølger kom inn i havnen og holdt oss våkne med gnissing i tau det meste av natten. Klokken 5 holdt ikke Stian ut mer og sa, nå reiser vi! 

Det var nok et bra valg. Så tidlig på morgenen var det helt vindstille og bare en times tid etter lå vi trygt og godt i ny havn, før det begynte å blåse opp igjen. Stedet her het Acciaroli, som vi hadde blitt anbefalt av Den pratsomme Australieren. Vi skjønte nå ikke helt hvorfor, for dette stedet så rotete ut, med mye anleggsmaskiner rundt havna. Men når vi begynte å gå litt rundt i byen, dukket den ene koselige gata opp etter den andre. Her hadde de restaurert mange gamle bygninger, og plantet blomster omtrent overalt. Og hele tiden mens vi tuslet rundt i gatene kunne vi se havet og stranden. Bilder må jeg laste opp senere. Men her kan dere jo se nok noen bilder av oss som later oss med motorseiling:) 

En grunnstøting, en mindre i mannskap og en ny tidssone

Her er vi nå! Den blå seilbåten er liksom oss. Bildet er hentet fra "her er vi nå" siden, som jeg skal prøve å holde litt oppdatert. 

Når vi skulle reise fra forrige havn jeg skrev om, grunnstøtte vi! Og det hele var egentlig ikke så dramatisk. Jeg kjørte ut av havnen og rett i en sanddyne. Selvfølgelig var det jeg som styrte når vi for første gang skulle gå på grunn. Jeg mener jo at disse to tingene ikke har noe med hverandre å gjøre… Vi prøvde å gi litt gas i revers, Stian hang litt i bommen utenfor båten for å få den litt mer på skrå, men vi flyttet oss ikke. På dette tidspunktet står en fisker på moloen ved siden av og prøver å gestikulere at vi må kjøre lenger mot venstre når vi skal ut. Dette hadde vi nå allerede fått med oss på en måte. Jan Håvard har akkurat våknet, kommer opp, setter båten i full revers og vi sklir av. Det hele med rolige bevegelser som om han ikke har gjort noe annet. Så durte vi videre smertefritt i stekende sol til Crotone. Der fikk vi endelig i oss litt pizza! Og mens vi venter på maten, oppdager jeg at vi har jo krysset en tidssone. Dette pratet vi om før vi dro fra Hellas, men glemte det liksom litt underveis. Så denne dagen vant vi en timeJ

Tøff i pysjamas?

Neste dags etappe ble også fryktelig lang. Kartplotteren lurer oss litt her i Italia og sier at det finnes flere havner enn det egentlig gjør, så igjen legger vi til i mørket i en havn som het Rocelle Ionica. I ettertid er det deilig å ha flyttet seg såpas langt, men der og da, når vi er klare for å gå i havn og finner ut at den ikke finnes, syns jeg det er litt tungt å vite at det enda er noen timer igjen. Men da smaker ankerdrammen enda bedreJ Etter litt pusling på nettet og noen kaffekopper, durer vi av gårde igjen. Denne gangen litt mer sikre på at det er en virkelig havn vi legger kursen mot. Men nei. Nok en lang etappe. Og vips var vi rett ved Messina stredet!

Nærmer oss messina, og her tror vi at vi ser Etna i bakgrunnen...

Dette var derimot en skikkelig dritthavn. Det var mye vind når vi skulle legge til og Stian sleit en del med å manøvrere båten i et litt for trangt havnebasseng. I mørket. Og når vi bare akkurat har satt oss ned og pustet litt ut, ser vi ei rotte på kaia. Så sant jeg ikke våkner med den skal jeg sove godt i natt tenker jeg. Sliten etter flere dager med seiling/motor seiling. Vi hadde og avtalt at neste dag skulle vi bare sove til vi våknet. Men nei, ti på sju sto en taxi mann og skreik til oss. Han sa noen gloser han hadde lært på norsk, og la igjen kortet sitt. Ikke fornøyd! Men når vi først sto opp litt senere, hadde han jo lagt igjen noen ferske croissant’er, og da ble jeg litt glad i han allikevel. Spesielt siden vi ikke hadde noe annet frokostmateriale i båten. Etter litt shopping og tråling rundt i byen, var det ut og gjennom Messinastredet.

Dette trodde jeg og skulle bli en utfordring. Det er trangt der, det blåste veldig mye og det er mye trafikk med kryssende ferger og annen større skipstrafikk. Men det kunne ikke vært mindre dramatisk. Vi durte fint igjennom for motor, og møtte et vindstille og flatt vann på andre siden. Havnen vi hadde tenkt å legge til denne gangen, var heller ikke noe for oss, opptur er at det faktisk var en havn. Og det så veldig koselig ut. Isteden reiste vi videre til et sted hvor de lastet opp konteinerskip, med tre kilometer å gå inn til byen. Men det gikk tog inn til Roma derfra, som Jan Håvard var avhengig av for å rekke flyet hjem.

Her ble vi tilbudt en bitteliten bøye, alt for nær land, men se så fint!

Neste morgen våknet vi opp helt alene. JH har forlatt oss. Det har vært veldig fint å ha han med. Han er en dyktig seiler, og trivelig karJ Vi har lært mye av han, flyttet oss langt, og ser frem til å møte han igjen.

Jeg og Stian reiste så videre for å igjen ikke komme dit vi vil. Denne gangen fant vi havna, det var en havn, men ble bedt om å snu ved inngangen fordi den var stengt. Jaja, ny lang etappe. Men denne dagen hadde vi virkelig været på vår side. Vi fikk seilt litt med det nye seilet vårt (gennaker) og gjorde god fart med storseil og forseil. Det ble en fin dag, selv om den og ble lang. Kanskje en av de lengste etappene vi har hatt denne runden. Når vi kom frem til havna, lå det allerede to båter på anker utenfor, så vi slang oss på. Endelig en gratis natt igjen. Det er fryktelig lite egnede ankerplasser langs kysten av Italia så langt, og de neste to dagene finner vi ut av hvorfor. Her bestemte vi oss for å bli hele neste dag, og bare slappe litt av. Og godt var det for vi var jo helt ubrukelige og orket omtrent ingenting. Det var så vidt vi orket å velte oss uti det grønne vannet på 25 grader…

Gennaker seiling:) 

Dagens etappe var ikke fult så lang. I tillegg blåste det litt opp og skylte noen store dønninger inn på ankerplassen vår, så det var greit å komme seg vekk. Det har ikke blitt mye søvn i natt, så helt greit med en litt kortere etappe.

Akkurat nå ligger vi i havn i en veldig koselig by. Litt mer avlappet enn tidligere, mindre trafikk og mindre rotter. Ellers må jeg jo bare skrive at det er fryktelig varmt! Selv om natten har temperaturen begynt å stige, så dynene er pakket bort. Og vi koser oss med fersk pasta og pizza. Italia er veldig bra bortsett fra noen lurehavner og få ankerplasser. I morgen vil vi nok prøve å flytte på oss litt igjen. Martin og Anette kommer jo på besøk, og de lander i Roma 18 juni. Noe vi gleder oss mye til! Stian har lyst å ringe Martin nesten hver dag, bare for å høre hvor mye han gleder segJ